Maten på turen!

Når det kommer til en så stor ekspedisjon som Norge på langs faktisk er, vil det være mye å sette seg inn i. Det viktigste og det som kanskje tar lengst tid for min del, i planleggingen til en slik tur, er maten.  For det er tross alt maten som skal holde meg i livet på turen gjennom de neste 5 månedene. Hvordan jeg har gått frem med valg av maten på en slik tur skal du nå få vite. 

All maten: Dette skal holde meg i live gjennom turen!

Spørsmålene er mange foran en slik langtur. Hvilke produkter skal jeg handle i butikkene underveis, og hvorfor? Hva kan kjøpes inn på forhånd og sende underveis, og hvorfor? Kan naturens eget spiskammer bidra med noe? Hva bør henholdsvis frokost, lunsj og middag bestå av? Samtidig er det et avgjørende mål å pakke sekken lettest mulig, både for trivselen og gjennomføringen. Jo lengre turen er, jo viktigere vil dette være. Derfor bør man ha en viss kunnskap og sette seg inn i selve næringstoffene.


Tommelfingerregelen for en langtur som jeg alltid går ut ifra, er følgende: 

- Karbohydrater: Det viktigste jeg pakker med meg i sekken (og skal være det som er desidert mest av i sekken).

- Protein: Kan du finne i naturen

- Fett: Har du på kroppen med at du feiter deg opp på forhånd.

Med dette som utgangspunkt for jeg en viss oversikt over hva som må prioriteres og ikke. Ettersom jeg ikke har klart å feite meg tilstrekkelig opp foran turen, vil jeg ta med en del ekstra fett på turen underveis.

Vitaminer og mineraler er også kjøpt inn som tilskudd ettersom jeg skal være på tur i lengre enn en måned om gangen, og da er det Omega-3 kapsler og Multivitaminer som er tingen.

Frokosten: Består hovedsaklig av havregryn og kornblandinger

Menyen for turen

Til Frokost: Havregryn, knekkebrød og kornblanding.
Til lunsj: Sjokolade, rosiner, kjeks og nøtter.
Til middag: Potetmos, frysetørket middagsretter, spekepølse, tørket kjøtt, pølser, makrell i tomatsaus.

Potetmos har alle de fordelene et middagprodukt skal ha. Høyt næringsinnhold, væskeinntaket blir relativt stor, vekta er lav og volumet er lite. Brenselforbruket blir minimalt. I tillegg til kort tilberedningstid.

Spekepølse er rik på fett, proteiner og salt, passer derfor godt som middagsmat, gjerne før jeg kryper i soveposen. Dette fordi kroppen trenger lengre tid på å fordøye og nyttiggjøre seg proteiner og fett en karbohydrater.

Tørket kjøtt består av mest proteiner og som regel litt salt og fett. Holdbarheten er lang, volumet er lite, og vekten er lav. Dette er topp tur mat, enten som tillegg til potetmosen eller rett og slett som kos.

Pølser passer for treffeligg til middagen, man får mye fett og proteiner. Dette kommer jeg til å kjøre på begynnelsen av hver eneste etappe der jeg har mulighet til å handle i butikk. Minuset er at vekta vil øke pga. vanninnholdet.

Makrell i tomatsaus får du fett og protein, og det er den sunne typen fett. Et utmerket valg. Potetmos med  makrell i tomatsaus på toppen er middag god i massevis!

Enkelt sagt kan næringsinntaket oppsummeres slik: 
- Frokost og lunsj bør bestå mest av karbohydrater.
- Middagen bør bestå mest av protein og fett
- Salt og væskeinntaket bør være stort.
- Vitaminer og mineraler får du nok av gjennom variert kosthold, men jeg velger å ta med ekstra tilskudd for å være på den sikre siden.


Frokostmenyen:

Her vil jeg kombinere tre mulige frokoster. I begynnelsen av hver etappe vil jeg alltid starte med knekkebrød og pålegg, så går jeg over til havregryn og kornblanding etterhvert, for å få en god og fin variasjon i maten.

1) Havregrøt
200 gram havregryn
En strøken teskje salt (5 gram)
10 grams smørøye
20 gram sukker
20 gram rosiner

Total vekt 255 gram

2) Knekkebrød 

8 skiver Wasa "frokost" (100 gram) 

100 gram sjokoladepålegg eller leverpostei

50 gram smør

Total vekt 250 gram 

3) Kornblanding 

170 gram sukkerholdig kornblanding 

50 gram tørrmelk 

30 gram rosiner, bananskriver eller tørket frukt

Total vekt 250 gram

Lunsjmenyen:

Lunsjen er energi og kaloririk, og vil bestå av en blanding av produktene beskrevet under:

200 gram sjokolade, søt kjeks eller rosiner, med en lett blanding av alle disse tre ingrediensene. 

Middagsmenyen:

Middagen vil bestå av stort sett potetmos kombinert med pølser, makrell i tomatsaus, tørket kjøtt, spekepølse eller fisk som jeg klarer å fiske underveis. I tillegg har jeg med et lite utvalg frysetørkede middagrettsposer som benyttes underveis for å få litt variasjon i kostholdet. 

Potetmos med kjøttbiter eller fisk + 13 poser med diverse frysetørkede middagsretter  

En pose frysetørret potetmos med melk (100 gram) 

100 gram spekepølse, tørket kjøtt, pølser, makrell i tomat eller fisk

En toppet teskje salt (7 gram) 

Total vekt 207 gram 

Lunsjen: Består av nøtter og kjeks gjennom hele turen, her er det langt over 1000 kcal per rasjon

Jeg har valgt å ikke gå for de typiske Real turmat produktene, selv om de er enkle å tilberede, så koster de enormt mye i forhold til næringsinnholdet, og det er kun ett fåtall av produktene som ikke smaker pyton. Den eneste fordelen jeg ser med Real turmat, er at du vil få større variasjon på kosten, noe som smaksløkene vil sette pris på, men dette er ikke særlig viktig for meg, så derfor har jeg valgt som jeg har gjort til denne turen og tar kun med ett lite utvalg av dem. 

Middagen: Vil stort sett se slik ut, ikke akkurat gourmet, men høyt næringsinnhold , lav vekt, og brenselforbruket på det minimale er det ypperlig på en slik langtur som Norge på langs.

Drikke 

Vann er basisen for alle typer drikke, og egentlig trenger jeg ikke noe annet. Men jeg foretrekker likevel å ta med meg noe som gir drikken smak og næring. Derfor har jeg valgt å ta med meg solbærtoddy og kakao for kosens og variasjonens skyld. I tillegg tar jeg med te, som jeg legger opp til å bruke 14 poser te i uken, som tilsvarer to poser te per dag. Noe som vil gi meg fire til seks kopper ferdig drikke.

Toddy og Kakao: Dette vil medføre meg en ekstra trivsel og energi underveis, og det er beregnet en pose til dagen. 

Nødproviant 

På de lengste etappene kommer jeg til å ha med såkalt "nødmat", som skal kun brukes i nødstilfeller eller om jeg blir liggende værfast på høyfjellet. De består av følgende blanding: Totalt 300 gram med; sukker, kokesjokolade, kjeks eller rosiner.

Rasjoner: Da er det bare å fordele all maten til de ulike etappene, og sende dem rundt til forskjellige depotene underveis. 

Naturens eget spiskammer 

Hva kan naturens eget spiskammer bidra med på en slik tur? Ettersom jeg ikke har med med noe våpen eller jaktutstyr, kommer jeg ikke til å jakte, men jeg tar med meg fiskestangen. Noe som gjør at jeg kan skaffe meg fisk, og ut på sensommeren og høsten kommer bærene og soppen frem også som vil gi meg ekstra tilskudd av næring. Når jeg tenker på naturens eget spiskammer tenker jeg ikke da på bark og ulike insekter man kan spise i nøden. Det er fisk, bær og sopp det går i da. 

Fisk: Er næringsrik og helt topp som middagsmat. En ørret gir f.eks. 20 gram proteiner, men bare 3 g fett og null karbohydrater per 100 g, foruten vitaminer. Resten er hovedsak vann. Disse verdiene er nokså gjennomsnittlige for de fleste fiskesorter som man kan fange i  ferskvann.


Bær og sopp: Er rike på vitaminer, men har liten betydning når det gjelder næring, så sant du ikke befinner deg i en nødssituasjon. Blåbær, molter og sopp gir henholdsvis 7,8,1 gram karbohydrat per 100 gram. Tallene for fett og proteiner er ikke over 1,3 per 100 gram for noen av dem. Sagt med andre ord: Jeg må spise sju kilo sopp eller et kilo blåbær får å få i meg like mye næring som 100 gram ris! Den største gevinsten består derfor i god smak, trivsel og variasjon.